17

En dag som startet meget vondt. Min feil. Og deretter noe veldig godt.
Gjenstår å se hva sluttsummen blir. Mye gjenstår. Godt er bedre enn vondt.

Uansett, en kort blogg denne gang. Et bilde knipset i fart fra et tog.
Ja, du leste riktig. Et storbytog. Det var 17. mai, ukjent år, sted: Grønland, Oslo. Og husnummer 17. Hva er oddsen for dét dah, jeg bare spør!?
Tallet i dag er 17. Hurra.

Den gamle floskelen "et bilde sier mer enn tusen ord" kan muligens brukes her. Jeg er bare ikke sikker på om jeg skjønner de ordene.

Ymse ting

En ny morgen truer.
Dagen i dag får starte med en liten runde i den digitale "roteskuffa", og ymse ting som ligger spredt rundt der. Ingen sammenheng i tid, teknikk, eller annet.

Først et T-skjortemotiv for brødrene Brothers. Artig skive og flinke gutter. Originalen ble faktisk laget på Amiga (!) før min tid på PC, Mac, og deretter PC igjen. Der jeg sitter til siste slutt. T-skjorta har jeg ennå, i god stand.

Denne henger på stua her hjemme, en A2 tusjtegning med detaljert prikketeknikk og brush'a farger for å bli ferdig. '91 står det nederst i hjørnet. Arbeidstittel - But, her flies!?

En plakat jeg lagde for Knut Akselsen's Kiss Ass Production (mer om det senere), en "strømløs" konsert med Seigmen & Jack in the Box - ganske enkelt en FANTASTISK konsert av begge band, jeg skulle ønske det ble filmet og utgitt. En ubeskrivelig opplevelse. Mer om Jack in the Box senere.

En tusjtegning jeg hadde liggende uferdig, som fikk en ramme og farger i Photoshop. og ble brukt bak på et julekort for eget firma.

En TNT T-skjorte jeg lagde, og ennå har & bruker - ikke heelt strøken,

men fremdeles i relativt brukbar stand, under tvil. 

- Du vet, dette bandet som snart er å se feire sine 30, nevnte jeg det? Feires det også med denne klassiske besetningen? Det er det ingen som vet...

Info er oppskrytt, den som har lever får se.

Vel, det var dagens første arkiv-dykk. Mer av mye dukker opp. Stay tuned.

Nedtelling, skapdykk & tull.

- Da var det på tide med en liten påminnelse om den SNART kommende

TNT 30-års-feiringen, i Trondheim. For meg blir det en helt ny by å besøke, etter et fravær på et ukjent antall år. Tosifret.

Ny by, gammelt band, eller omvendt. Det er grunn til å tro at den helgen vil bli minneverdig på mange måter. - Skal du dit?

Jeg gleder meg også stort til å besøke Rockheim for første gang.

Ellers hadde jeg lite på hjertet i dag, men slenger inn noen gamle saker jeg har liggende, og som vanlig er det liten sammenheng, annet enn at det er ting jeg har laget, brukt eller ubrukt. Eller bare surr & tanker.

Skapdykk 1 - En start som viser noen urgamle t-skjorter jeg ennå har liggende, eller har kastet. Flere slike kommer etterhvert. Mye rart man har liggende.

- Det fantastiske bandet Vagabond, mer om de senere.

Jeg lagde ikke logoen, men denne T-skjorta for en lanseringshappening i skauen. Merkelig nok var jeg ikke der.

Diesel Dahl's Tindrum, andre utgivelse, med Dag Ingebrigtsen.

Mer om de senere.

En logo jeg lagde, ryggmotiv på skjorta over.

Til slutt noe heelt annet...

Vær så snill å ikke gi dette motivet noen politiske baktanker. Det finnes ikke.

Meg & ordspill... Denne var basert på en tanke jeg hadde i huet i lang tid før jeg omsider lagde den slik. Jeg måtte jo bare!?

På gjensyn, som det heter.

Life goes down, down, down

Alt har en start, som denne bloggen, og mitt liv som konsertivrig musikkelsker. Selv om denne tidlige konserten ikke satte særlig spor etter seg musikalsk, så måtte jeg, av en eller annen grunn, til Nidarøhallen når Barbi Benton tok turen innom i 1977.
Barbi var, et kort-kort øyeblikk, litt av et stjerneskudd her hjemme, ikke minst pga. sin rolle & låt "Ain't That Just The Way" (That life goes down, down, down - muligens det var denne tekstlinja etter tittelen i refrenget som trigga en fornuft/interesse i min underbevissthet, som rettesnor senere i livet, hva vet jeg?) i TV-serien McCloud, spilt av Dennis Weaver (episoden "Park Avenue Pirates" 1975) - som den gang på den eneste TV-kanalen som fantes, var en tøff bartecowboy, ridende på hest i storbyen. Og hans hardt prøvede Chief Clifford, spilt uforglemmelig av J.D. Cannon, som døde i 2005.

Det jeg vet er at jeg stod foran ved scenekanten, tok squaw-inspirert-kledde Barbi på låret (hun var kledd i samme outfit som et bilde jeg nå fant på nett, fotograf ukjent) der hun satt i spotlight'en på scenekanten og sang med stjerner i øynene. Og at jeg håndhilste og fikk autografen etter konserten.
Jeg erindrer å være den siste som holdt henne i hånden gjennom det åpne bilvinduet etter at hun smilende satte seg inn i den ventende bilen og vinduet ble sveivet igjen. Jeg husker det var snø, kaldt og glatt. Konserten varte det vanlige én og en halv time og billetten kostet 40 kroner. Det var tider.

Hun ga ut noen køntripop skiver (noe med musikere fra tidlig Whitesnake, som Micky Moody og Bernie Marsden. Albumet "Ain't that just the way" (1978) på Playboy Records, var forresten produced by Roger Glover) og hun hadde en lang nok karriere i statene, ikke minst pga hennes tid som tidlig puppedame i Playboy & livet med Hugh Hefner, og roller i diverse andre TV-serier, som The Love Boat og Fantasy Island.
Nok om det. Ikke et høydepunkt i mitt liv på noen måte, men noe som skjedde den tirsdagen i februar '77, før jeg hadde fyllt 15 år. Et minne av mange.

For å vise poenget, at alt av konserter var interessant og spennende, i varierende grad, i en gryende musikkinteresse - legger jeg til en annen billett fra litt senere samme år.
Den konserten er det skrevet nok om. Kort, kaotisk, mye spytting.
Jeg var 15 år to uker senere. Jeg var der. 'Nuff said.

Vi følte alltid at Trondheim ble glemt når det gjaldt spennende konserter, ting skjedde alltid i Oslo, men noe skjedde det jo der oppe også.
Jeg vil gi en stor TAKK til Tore Lande som allikevel fikk gitt oss i Trondheim en god del interessante konsertopplevelser gjennom årene.
En heroisk konserthistorisk innsats for "gamlebyen" i årevis.

KLIKK - KLIKK!!

Noe heelt annet... i serien Ledang Tester Hva Som Virkelig Er Nødvendig i Sitt Liv (- og Kan Det Kuttes Helt Ut!?) - har turen kommet til all dritten vi fôres med fra media & de såkalte seriøse avisenes kjendisdyrkelse på nett (og TV), og i reklame, alt for et sekunds oppmerksomhet. Skru sannhet & troverdighet, that's soo old school.
Jeg har i flere år (av gammel vane) hatt Sol.no som startside, og hatt meninger om alt & ingenting. Mest for moro. Men uten å lenger være et sted der de tankene kan spres, så ser jeg liten hensikt i å starte hver dag med selvpåført høyt blodtrykk grunnet alskens idiotiske korte laget-for-å-få-masse-klikk-headinger & linker. De mest stupide var alltid fra KK (finnes det kvinner SÅ enkle!?), TV2/kjendis, Se&Hor og andre våsdyrkende foretak, blant de mere seriøse nyheter, også gjerne med en kort, artig, vri.
Alt for et KLIKK (vi får MASSE klikk - gi oss mere penger! Hva folk klikker på? Who cares!). But, no more.

 

Jeg feirer nå 1 mnd uten NOEN nyheter & vås fra web & TV. Livet er for kort til å utsette seg for sånt frivillig. Verdt et forsøk. Konsekvensen er at jeg ikke vet NOE om hva som har skjedd i verden denne tiden. Null, Zero, Nada osv. nyheter om NOE som helst.

Verden bryr seg ikke om meg, jeg bryr meg ikke om verden. Jeg bare er her. Selvberikende kapitalister har bestemt at noen skal være kvalmende rike, og til stadighet vise det, mens flertallet sliter, sulter og dør og vi fores alle med med dritt. Verden dyrker dét også. Hurra.
Ingen såkalte kjendiser/C-lebriteter, ingen überglisende programledere som gjester hverandres show og gjør ting de overhodet ikke kan, all for a laugh.
Hvor lenge jeg kan & bør fortsette med dette, vet jeg ikke. Abstinensen har faktisk ikke vært særlig stor, og jeg MÅ ikke se vås/idioti for å få dagene til å gå. De tikker avgårde uansett. Jeg velger lavere blodtrykk.

Hva skjer i verden? Aner virkelig ikke, vedkommer det meg? I svært liten grad.
Her skjer det lite, men jeg klikker da ikke av den grunn. Tror jeg.

(For de som måtte lure, HVA ser jeg da på? Kun websider av spesiell interesse (f.eks musikk & film), samt et lite utvalg av TV-serier (noen verdt å følge, andre hit & miss) & filmer, alt digitalt og uten reklame. O' du salige fryd.)

Ain't life just SPAM?

SPAM. SPAM. SPAM.Denne dagen begynte med tilbakemeldinger fra venner som hadde fått en  spam-mail fra min Hotmail-konto. Uten at jeg vet hva som plutselig trigget dette.
Passordet er nå byttet ut, og jeg håper det ikke fortsetter. Men vet jo aldri. Det verste er dersom "noen" bytter det ut før jeg selv rekker det. Da kan år med dialog & info bli borte. Seriøs rydding, i så fall.  Tilbake til start.
Vel... ut- & innboksen vil uansett få en seriøs opprydning. Hvorfor sitte med ALT som har skjedd i mange år? Ingen grunn til dét. Jeg ser at mye dialog, rundt band & surr, kunne blitt en høyst interessant publikasjon for spesielt interesserte. Men det vil ikke skje. Folk kan føle seg sikre, nå går alt i søpla.

Min blogglyst har vært under sperregrensa de siste dagene, men det er mye å ta tak i dersom "alt skal ut". Og det skal det jo, velger jeg fortsatt å tro.

Jeg benytter anledningen til å slenge inn et par gamle tegninger.
Mer om mye dukker opp i ukentlige porsjoner, forhåpentligvis ikke mye utsatt pga spam-dritt-problematikk. Er det lov å håpe på det!?

- Uplanlagt A4 tusjtidsfordriv som tilfeldigvis endte opp slik.

Ja, jeg vet Hotell på eng. heter Hotel.

Under er et utsnitt i omtrentlig 1:1 for mere detaljer.

- En tusjtegning jeg ikke husker når, hva & hvorfor. Men det ble noen slike. Den prikketeknikken var det greit å holde ved like, ellers ble det fort krampe i venstrehånden. Utsnitt i 1:1 over.

Det var alt for denne gang - og legg merke til at jeg klarte å blogge uten å nevne den kommende Trondheimsturen eller TNT med ett eneste or... duh!

Sånn gikk det bare ikke.

Short story, mas & boogie.

When I woke up this morning, my blood froze to ice. I saw a writing on the wall in big red letters. I recognized the handwriting. It was mine.
It said "Whatever you do - do NOT trust yourself!"
And I thought to myself, what a strange thing to write...
I've never trusted myself.

Vel, våkne må man jo, så lenge dét er mulig. Ta det som en utfordring.
Igjen maser jeg om den kommende tur til gamlebyen. Det er mange jeg kunne tenkt meg å se igjen der, og skal du dit, legg gjerne igjen en kommentar her. Som jeg sa, mas. Jeg må jo det.

- Noen skiver verdt å feire, eller?

TNTs 30-års markering var den selvsagte anledning, som viste seg å bli mulig, og dette blir bare bedre og bedre.
At Barbed Wire starter festen, var en STOR pluss, og gjør at jeg gleder meg enda mere. Jeg håper flere får med seg de.
At de spiller med selveste Dave Evans, er utrolig nok, og ingen i dette land kan passe bedre til å backe Mr. Evans & hans set av tidlige AC-DC låter.
DET blir stort!

- Be there, or be... vel, et myye kjedeligere sted!?

- Alle kommentarer om buksene tas etter en sjekk av eget klesskap,
rundt '70-'80-tallet. Vær ærlig, kontroll kan inntreffe.

Her er han med sitt band Rabbit, med vinylen utgitt i 1976. Ren råkkenrollpop, og masse Angus-inspirerte detaljer å høre her, eller Chuck Berry, om du vil. Recorded at Albert Studios. Litt "mykere" gammel AC, men også sånt som Sweet & Suzi Quatro drev på med i forkant. Synger bra gjør'n også. Ihvertfall gjorde han det. Mine ører digger denne skiva rått, og den har nå stått på repeat fra rundt kl. 10 til nå kl. 15:35, og det plager meg ikke ett sekund. There's no such thing as too much rock'n'roll. Så dét så.
Det er rart så det holder at han besøker min gamleby i 2012, komp'et av de hyggelige gutta fra Meldal.
Jeg anbefaler alle som er glad i ROCK å få med seg dette.