Short story, mas & boogie.

When I woke up this morning, my blood froze to ice. I saw a writing on the wall in big red letters. I recognized the handwriting. It was mine.
It said "Whatever you do - do NOT trust yourself!"
And I thought to myself, what a strange thing to write...
I've never trusted myself.

Vel, våkne må man jo, så lenge dét er mulig. Ta det som en utfordring.
Igjen maser jeg om den kommende tur til gamlebyen. Det er mange jeg kunne tenkt meg å se igjen der, og skal du dit, legg gjerne igjen en kommentar her. Som jeg sa, mas. Jeg må jo det.

- Noen skiver verdt å feire, eller?

TNTs 30-års markering var den selvsagte anledning, som viste seg å bli mulig, og dette blir bare bedre og bedre.
At Barbed Wire starter festen, var en STOR pluss, og gjør at jeg gleder meg enda mere. Jeg håper flere får med seg de.
At de spiller med selveste Dave Evans, er utrolig nok, og ingen i dette land kan passe bedre til å backe Mr. Evans & hans set av tidlige AC-DC låter.
DET blir stort!

- Be there, or be... vel, et myye kjedeligere sted!?

- Alle kommentarer om buksene tas etter en sjekk av eget klesskap,
rundt '70-'80-tallet. Vær ærlig, kontroll kan inntreffe.

Her er han med sitt band Rabbit, med vinylen utgitt i 1976. Ren råkkenrollpop, og masse Angus-inspirerte detaljer å høre her, eller Chuck Berry, om du vil. Recorded at Albert Studios. Litt "mykere" gammel AC, men også sånt som Sweet & Suzi Quatro drev på med i forkant. Synger bra gjør'n også. Ihvertfall gjorde han det. Mine ører digger denne skiva rått, og den har nå stått på repeat fra rundt kl. 10 til nå kl. 15:35, og det plager meg ikke ett sekund. There's no such thing as too much rock'n'roll. Så dét så.
Det er rart så det holder at han besøker min gamleby i 2012, komp'et av de hyggelige gutta fra Meldal.
Jeg anbefaler alle som er glad i ROCK å få med seg dette.