torsdag 7. juni 2012

Stolthet er fint.

Husk alltid:  I morgen må du leve med alt du sa i dag.

Og minst like viktig - alt det du IKKE sa.


Med disse ord innleder jeg et blogginnlegg på en dag jeg virkelig fikk sagt noe viktig for meg.
For mitt videre liv. Det var på tide, og gjorde GODT.


Hva skjedde så i Trondheim? Ganske mye.
Derfor vil jeg, i denne omgang, fokusere på to ytterpunkter. Først det svært positive.

Vinner:
BARBED WIRE
(Meldal) with DAVE EVANS (original sanger i AC-DC), som leverte som forventet en tribute til Evans korte tid (73-74) i AC-DC + andre tidlige klassikere, enkel, genuin, rock'n'roll slik det en gang var ment å være. Med sann glede. Ikke ofte jeg opplever langvarig ståpels flere ganger av en konsertopplevelse.
Et utvilsomt historisk øyeblikk mange ikke var klar over, heller ikke arrangørene, som gjemte dette bort i et lite rom på andre siden av byen enn der det opprinnelig var tenkt. Og IKKE support til The Darkness & Twisted Sister. På samme adresse riktignok, men på den lille scenen opp trappene, spilte de rent faktisk support til, hvem det nå enn var, som vant Trøndersk Mesterskap dagen i forveien et helt annet sted. De får unnskylde oss, men vi forlot stedet innen den tid.
Da var vi mektig irriterte på de Guest Pass, med Access All Venues, vi hadde fått. Med beskjed om å ikke vise de fram til alle, for da ville alle ha! (Sorry, Roy, det var jo ikke din feil, stakkar. Vi sees senere, gamle venn!). De kortene ga oss lov til å gå utenfor, finne slutten på den lange køa, og stille oss der. Ikke engang når vi etterhvert kom til inngangen hjalp kortet. Da måtte vi vente til alle betalende var inne, selv de som ennå ikke hadde ankommet stedet (!!). Begrip det den som kan.
Vi gjorde det ikke. Etter dette var jeg dessverre så fysisk, og mentalt, utslitt, at vi sa som Twisted Sister antakeligvis sa der senere, "We're Not Gonna Take it!" og dro fra stedet.
I tillegg til den ekte, gode, opplevelsen de gode vennene fra Meldal ga oss, så fikk vi delt opplevelsen med ihvertfall to som innså øyeblikkets storhet, min good ol' friend Arne Nystrøm (fra bl.a. Hotlips) og hvem andre enn den aktive livsnyteren og fighter'en  Betty. Vakre mennesker.
Takk for et minneverdig øyeblikk. Gode opplevelser bør deles!

Så det særdeles negative.

Taper:
Clarion Hotell & Konferansewhatever
.
Rockehotell my ass! Frister det å si, selv om jeg kan, og bør, ordlegge meg litt mer nyansert enn det.
En stor stygg koloss, med en gedigen flyplassresepsjon kunne hinte om at rommet kanskje var stort nok, men nei, det var på størrelse med vårt eget soverom. Dvs. at to voksne knapt kan passere hverandre på de tre åpne sidene av dobbeltsenga. Selvsagt finnes det nok store og fine rom der, til hvilken pris, tør jeg ikke tenke på. Det meste der var forøvrig lite brukervennlig, fra den kryptiske speilheisen, til Midt-i-Smørøyet-lave putesittegruppene spredt rundt nede på flyplassen.
Og 80 kroner for en flaskepils på rockekonsert er i beste fall optimistisk artig, hadde det ikke vært for store køer for å først kjøpe en bong, for deretter nye køer for flaska. Og alle som ville inn på hovedattraksjonen kom heller ikke helt inn i lokalet der. Rock på det stedet der, er IKKE rock.
Det er et nederlag for rockens grunntanke. Det er muligens Stordalens visjon av rik-på-rock.
Feil lukt, feil farge, definitivt feil sted.
Vi traff mange av mine venner fra gamle dager, og mange traff vi ikke. Mange ble umulig å få øye på i det mylderet som var. Mange ble det umulig å dele nok tid med. Jeg skulle virkelig ønske vi kunne hatt mye bedre tid med hver enkelt av dere!
Vi fikk tilbrakt kvalitetstid med den kjære venn Trond Öien, svært hyggelig & stor takk for det, Trond! Det må vi gjenta.
Så gjorde det godt å møte en smilende Tony Harnell igjen, etter alle disse år.
Godt var det også å møte alltid blide og fokuserte Dag Ingebrigtsen. Et sant godt menneske med tid til andre, selv i en hektisk feiring! Vi sees.
Alle sangere er husket når det alltid hyggelige gjensyn med Tony Mills er nevnt.

Selvsagt var det flere hyggelige gjensyn, the usual suspects, men da fikk jeg hull på bloggbobla.

Ha en dag du er stolt av!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar