Rock `n Roll weekend coming up

Da var det på tide med en kort blogg om helga som nå nærmer seg.

Da blir det tur. Da blir det råkkenroll. Da blir det 30-års jubileum. Ja, det som skjer, aldri godt å vite.

Hovedårsaken er selvsagt det orkestrale som foregår her:

Og det er ikke til å legge skjul på at en virkelig BONUS på denne turen, er det som endte opp med å foregå på Studentersamfundet. For de som fremdeles måtte være uinformert om dette, og bryr seg, så foregår det noe ganske så historisk der den dagen. Den originale, australske, AC-DC vokalisten Dave Evans gjør en Tribute to AC-DC, med det norske bandet BARBED WIRE. De rocker.
Evans ser & høres visstnok mer enn bra nok ut nå i 2012. Selv vil jeg ikke gå glipp av denne sjansen til å oppleve dette! Håper mange andre også ser muligheten.

Så må jeg innrømme noe:
Small picture of rockin' Dave Evans was "borrowed" from Dark Lord of Barnets Blogg.

Sorry about that, I hope you don't mind. Interesting blogg! Keep rockin'!

Jeg/vi håper å møte mange kjente denne helga, og kanskje vi sees?

En fyldig blogg-dekning av hva som skjer, dukker nok opp her etterhvert.

Be there - or be... vel, et helt annet sted?

Variert mimring fortsetter...

En ny solrik morgen, for de som setter pris på den slags.
Jeg gjør det definitivt ikke. Gardinene er fortrukket, og hva gjør jeg så her i, så godt det lar seg gjøre, full isolasjon fra den temmelig plagsomme omverden? Jo, jeg blogger litt, selvsagt, mimrer...
og drikker kaffe. Snart ihvertfall, trakteren putrer og gjør sin jobb.

Først et promokort jeg har liggende, der jeg ikke på noen måte var grafisk inne i bildet.

ALIX & LENNART GRIBB BAND
(det står vitterligen Cribb her?)
Mer info om disse er å finne på Morten "Morty Black" Skaget's hjemmeside.
De høyst kompatible ringrevene på dette laget var Steinar Krokstad (trommer), Svein Røsten (keyboards), Alix Wangberg (vokal), Terje Rian (gitar), Lars O. Berg (keyboards, saksofon), Morten "Morty Black" Skaget (bass) og den sovende Sture Bergman (gitar og vokal).

Deretter (antar jeg) ble de til LennArt The Beat Band, og uten Alix, og litt annen besetning. Flere detaljer rundt dette har jeg beklageligvis ikke. Kan jeg håpe på litt infohjelp fra de involverte, eller andre som husker?
Igjen - ALL slik hjelp her mottas med STOR TAKK!
Denne plakaten laget jeg for den alltid like hyggelige tangent & bankmann Svein Røsten.
Et nokså blast foto av en plakat jeg har liggende, som dengang da gjorde jobben sin. Et enkelt, fargerikt, blikkfang.

TOYA and BLACKMALE

Dette er et promokort jeg har liggende, jeg var ikke grafisk involvert med bandet.

Toya på sang, Steinar Krokstad på trommer, Kjell Arne Brødreskift og Paul Simmons på gitarer, Morten "Morty Black" Skaget på bass, og Olav Norum på tangenter.
Jeg husker de ROCKA STORT på den tiden, med sine solide coverlåter av klassiske hardrock band som AC-DC, Deep Purple, Whitesnake m.m.
På en eller annen måte ble vel dette bandet til Hotlips, uten at jeg husker den detaljerte sammenheng, som deretter vant Trøndersk Mesterskap i Rock i 1980.
Les mere om dette på Morty Blacks hjemmeside. Der bandet har navnet Blackmail.

Mitt bidrag til en konkurranse på nett, om bruk av Photoshop CS2, mener jeg det var. Jeg vant selvsagt ikke, men fikk en spesiell omtale. Husker ikke hvor, i farten. Jo! Nettavisen, var det.
Humor er alltid en enkel løsning, og Drillo var den tiden ansatt på et relativt utenkelig sted. Noe han selvsagt kom til å angre på. Det er mye å le av i denne verden.

Under, er en tidlig test med airbrush. Det er maskering av områder og spray av maling, vente, rengjøre sprøyta og blande ny maling, maskere på nytt (tynn, blank film med litt lim, og forsiktig bruk av skalpell), og fortsette slik til alt er "fyllt" og detaljer med pensel kan påføres, om man vil. Airbrush ble aldri noe jeg behersket særlig bra, og det ble for tidkrevende. Men det var gøy å prøve.
Jeg synes det var kostbart, men sprøyter, kompressorer og alt utstyr gikk senere i søpla.
En slags tidlig, meget manuell Photoshop. Photoshop har ødelagt mye for håndtverk, men selvfølgelig gitt nye fantastiske muligheter.
Dette er et dårlig foto, den store originalen ble borte under flytting. Motivet er helt tilfeldig valgt for test, og alt er "lånt" i fra div. blader fra den tiden. Uten mål og mening, kun for test. Spør meg ikke om hvem folkene er, men de lar seg muligens kjenne igjen av noen.

Det får holde i denne omgang, og mere kommer selvsagt.
Ha en dag. Whoever you are. Kaffeskål!

Æ længte hjem

Gjør jeg? Må ha vært med en tidsmaskin i så fall.

Jeg kommer ikke utenom Petter Wavolds lange fartstid i diverse band her i bloggen min.
En alltid smilende blid rocker med stort pågangsmot og "gode" preferanser innen vår tidlige felles interesse som god kommersiell råkkenroll. Som Cheap Trick.
En god venn jeg av og til hjalp med noen tidlige logoer.

Videre her må jeg støtte meg til Rockipedia's arkiverte info,
- en STOR takk til ROCKIPEDIA for videre informasjon om navn & årstall.
Som de også skriver:
"I 30 år har Petter Wavold reist rundt og spillt med badet sitt..."
God hygiene er nok en god forutsetning for å kunne være så aktiv.

- Utvilsomt tøffe gutter klare for å rocke!

ARMY

Dannet  Trondheim, 1982 
Oppløst  1983 

Henki Ofstad  - Tangenter, vokal
Petter Wavold  - Vokal, gitar
Roger Norum  - Trommer
Torstein Siegel  - Bass

- Utvilsomt enda tøffere gutter klare for å rocke enda mere!

Forresten, en uforskammet fit & good lookin' Wavold til høyre her.  :P

COWBOYS

Erlend Antonsen  (Subway Suck, Stacy, Cowboys, Stage Dolls) - Trommer
Kjell Farstad (Stacy, Cowboys) - Vokal
Knut Arve Dalsaune (Stacy, Cowboys) - Tangenter
Per Erling Tilset Larsen (Stacy, Cowboys) - Vokal
Petter Wavold (Army, Charm, Cowboys, Hitway, Stratos, The Toys) - Gitar
Terje Storli (Burn, Charm, Cowboys, Stacy, Stage Dolls) - Bass

Cowboys var vel egentlig bandet Stacy m/Petter Wavold, flere kjente navn

var innom Stacy, bl.a. Erlend Antonsen, Morten Diesel Dahl & Terje Storli.

Jeg mener å huske at jeg skulle se på logo til hans kortlivede band THE TOYS også, men kan ikke se at jeg har noen utkast på det liggende. Så da gjorde jeg kanskje ikke det dah.
Derimot ble det noe for PETTER WAVOLD og CHARM.
Noen utkast på det er under her.

En logo benyttet på Mini-Album, bildet her er "lånt" ifra Rockipedia, som igjen, tydeligvis, har vært i NRK Platebiblioteket. Som burde slutte å merke albumene sine med SÅ stort merke.  :P

Tilslutt et bilde som virkelig viser hvor hyggelig Petter er. Ingen kan da tvile på det!

Foto er selvsagt Foto-Arne ansvarlig for.

Vel, bloggen er ikke pen, men innhold kommer. Livet er langt nok, og NOE må jeg da ha å pusle med nå som jeg ble pensjonist leeenge før jeg hadde tenkt tanken på den muligheten. Mer om det senere, forresten. Life goes on.

Igjen: ALLE kommentarer med korrigeringer av info og annet om innholdet jeg blogger om - fra de involverte som nevnes, eller andre med tanker & minner fra den tiden - mottas med STOR takk! 

Legg ikke planer!

Det gjelder å aldri legge planer. - Legger man allikevel planer, keep it in your head!
Det gjelder å ikke ha forhåpninger. - Da legger man ikke grunnlaget for egne skuffelser.

That's life. Don't try to hard. Ta det som det kommer... ikke håp for mye.

Ovenstående utsagn kan tildels ha sammenheng med en planlagt tur.
Den blir nok grei.

Noe annet, i et særdeles ukvalifisert forsøk på å få bloggen til å se bedre ut, endte den opp med å bli mye verre. Sorry about that.
Det koker i kålen, og ting får bare være sånn inntil videre. That's how life is.

Dekkende uttrykk for nåværende tilstand, gammel blyanttegning:

17

En dag som startet meget vondt. Min feil. Og deretter noe veldig godt.
Gjenstår å se hva sluttsummen blir. Mye gjenstår. Godt er bedre enn vondt.

Uansett, en kort blogg denne gang. Et bilde knipset i fart fra et tog.
Ja, du leste riktig. Et storbytog. Det var 17. mai, ukjent år, sted: Grønland, Oslo. Og husnummer 17. Hva er oddsen for dét dah, jeg bare spør!?
Tallet i dag er 17. Hurra.

Den gamle floskelen "et bilde sier mer enn tusen ord" kan muligens brukes her. Jeg er bare ikke sikker på om jeg skjønner de ordene.

Ymse ting

En ny morgen truer.
Dagen i dag får starte med en liten runde i den digitale "roteskuffa", og ymse ting som ligger spredt rundt der. Ingen sammenheng i tid, teknikk, eller annet.

Først et T-skjortemotiv for brødrene Brothers. Artig skive og flinke gutter. Originalen ble faktisk laget på Amiga (!) før min tid på PC, Mac, og deretter PC igjen. Der jeg sitter til siste slutt. T-skjorta har jeg ennå, i god stand.

Denne henger på stua her hjemme, en A2 tusjtegning med detaljert prikketeknikk og brush'a farger for å bli ferdig. '91 står det nederst i hjørnet. Arbeidstittel - But, her flies!?

En plakat jeg lagde for Knut Akselsen's Kiss Ass Production (mer om det senere), en "strømløs" konsert med Seigmen & Jack in the Box - ganske enkelt en FANTASTISK konsert av begge band, jeg skulle ønske det ble filmet og utgitt. En ubeskrivelig opplevelse. Mer om Jack in the Box senere.

En tusjtegning jeg hadde liggende uferdig, som fikk en ramme og farger i Photoshop. og ble brukt bak på et julekort for eget firma.

En TNT T-skjorte jeg lagde, og ennå har & bruker - ikke heelt strøken,

men fremdeles i relativt brukbar stand, under tvil. 

- Du vet, dette bandet som snart er å se feire sine 30, nevnte jeg det? Feires det også med denne klassiske besetningen? Det er det ingen som vet...

Info er oppskrytt, den som har lever får se.

Vel, det var dagens første arkiv-dykk. Mer av mye dukker opp. Stay tuned.

Nedtelling, skapdykk & tull.

- Da var det på tide med en liten påminnelse om den SNART kommende

TNT 30-års-feiringen, i Trondheim. For meg blir det en helt ny by å besøke, etter et fravær på et ukjent antall år. Tosifret.

Ny by, gammelt band, eller omvendt. Det er grunn til å tro at den helgen vil bli minneverdig på mange måter. - Skal du dit?

Jeg gleder meg også stort til å besøke Rockheim for første gang.

Ellers hadde jeg lite på hjertet i dag, men slenger inn noen gamle saker jeg har liggende, og som vanlig er det liten sammenheng, annet enn at det er ting jeg har laget, brukt eller ubrukt. Eller bare surr & tanker.

Skapdykk 1 - En start som viser noen urgamle t-skjorter jeg ennå har liggende, eller har kastet. Flere slike kommer etterhvert. Mye rart man har liggende.

- Det fantastiske bandet Vagabond, mer om de senere.

Jeg lagde ikke logoen, men denne T-skjorta for en lanseringshappening i skauen. Merkelig nok var jeg ikke der.

Diesel Dahl's Tindrum, andre utgivelse, med Dag Ingebrigtsen.

Mer om de senere.

En logo jeg lagde, ryggmotiv på skjorta over.

Til slutt noe heelt annet...

Vær så snill å ikke gi dette motivet noen politiske baktanker. Det finnes ikke.

Meg & ordspill... Denne var basert på en tanke jeg hadde i huet i lang tid før jeg omsider lagde den slik. Jeg måtte jo bare!?

På gjensyn, som det heter.

Life goes down, down, down

Alt har en start, som denne bloggen, og mitt liv som konsertivrig musikkelsker. Selv om denne tidlige konserten ikke satte særlig spor etter seg musikalsk, så måtte jeg, av en eller annen grunn, til Nidarøhallen når Barbi Benton tok turen innom i 1977.
Barbi var, et kort-kort øyeblikk, litt av et stjerneskudd her hjemme, ikke minst pga. sin rolle & låt "Ain't That Just The Way" (That life goes down, down, down - muligens det var denne tekstlinja etter tittelen i refrenget som trigga en fornuft/interesse i min underbevissthet, som rettesnor senere i livet, hva vet jeg?) i TV-serien McCloud, spilt av Dennis Weaver (episoden "Park Avenue Pirates" 1975) - som den gang på den eneste TV-kanalen som fantes, var en tøff bartecowboy, ridende på hest i storbyen. Og hans hardt prøvede Chief Clifford, spilt uforglemmelig av J.D. Cannon, som døde i 2005.

Det jeg vet er at jeg stod foran ved scenekanten, tok squaw-inspirert-kledde Barbi på låret (hun var kledd i samme outfit som et bilde jeg nå fant på nett, fotograf ukjent) der hun satt i spotlight'en på scenekanten og sang med stjerner i øynene. Og at jeg håndhilste og fikk autografen etter konserten.
Jeg erindrer å være den siste som holdt henne i hånden gjennom det åpne bilvinduet etter at hun smilende satte seg inn i den ventende bilen og vinduet ble sveivet igjen. Jeg husker det var snø, kaldt og glatt. Konserten varte det vanlige én og en halv time og billetten kostet 40 kroner. Det var tider.

Hun ga ut noen køntripop skiver (noe med musikere fra tidlig Whitesnake, som Micky Moody og Bernie Marsden. Albumet "Ain't that just the way" (1978) på Playboy Records, var forresten produced by Roger Glover) og hun hadde en lang nok karriere i statene, ikke minst pga hennes tid som tidlig puppedame i Playboy & livet med Hugh Hefner, og roller i diverse andre TV-serier, som The Love Boat og Fantasy Island.
Nok om det. Ikke et høydepunkt i mitt liv på noen måte, men noe som skjedde den tirsdagen i februar '77, før jeg hadde fyllt 15 år. Et minne av mange.

For å vise poenget, at alt av konserter var interessant og spennende, i varierende grad, i en gryende musikkinteresse - legger jeg til en annen billett fra litt senere samme år.
Den konserten er det skrevet nok om. Kort, kaotisk, mye spytting.
Jeg var 15 år to uker senere. Jeg var der. 'Nuff said.

Vi følte alltid at Trondheim ble glemt når det gjaldt spennende konserter, ting skjedde alltid i Oslo, men noe skjedde det jo der oppe også.
Jeg vil gi en stor TAKK til Tore Lande som allikevel fikk gitt oss i Trondheim en god del interessante konsertopplevelser gjennom årene.
En heroisk konserthistorisk innsats for "gamlebyen" i årevis.

KLIKK - KLIKK!!

Noe heelt annet... i serien Ledang Tester Hva Som Virkelig Er Nødvendig i Sitt Liv (- og Kan Det Kuttes Helt Ut!?) - har turen kommet til all dritten vi fôres med fra media & de såkalte seriøse avisenes kjendisdyrkelse på nett (og TV), og i reklame, alt for et sekunds oppmerksomhet. Skru sannhet & troverdighet, that's soo old school.
Jeg har i flere år (av gammel vane) hatt Sol.no som startside, og hatt meninger om alt & ingenting. Mest for moro. Men uten å lenger være et sted der de tankene kan spres, så ser jeg liten hensikt i å starte hver dag med selvpåført høyt blodtrykk grunnet alskens idiotiske korte laget-for-å-få-masse-klikk-headinger & linker. De mest stupide var alltid fra KK (finnes det kvinner SÅ enkle!?), TV2/kjendis, Se&Hor og andre våsdyrkende foretak, blant de mere seriøse nyheter, også gjerne med en kort, artig, vri.
Alt for et KLIKK (vi får MASSE klikk - gi oss mere penger! Hva folk klikker på? Who cares!). But, no more.

 

Jeg feirer nå 1 mnd uten NOEN nyheter & vås fra web & TV. Livet er for kort til å utsette seg for sånt frivillig. Verdt et forsøk. Konsekvensen er at jeg ikke vet NOE om hva som har skjedd i verden denne tiden. Null, Zero, Nada osv. nyheter om NOE som helst.

Verden bryr seg ikke om meg, jeg bryr meg ikke om verden. Jeg bare er her. Selvberikende kapitalister har bestemt at noen skal være kvalmende rike, og til stadighet vise det, mens flertallet sliter, sulter og dør og vi fores alle med med dritt. Verden dyrker dét også. Hurra.
Ingen såkalte kjendiser/C-lebriteter, ingen überglisende programledere som gjester hverandres show og gjør ting de overhodet ikke kan, all for a laugh.
Hvor lenge jeg kan & bør fortsette med dette, vet jeg ikke. Abstinensen har faktisk ikke vært særlig stor, og jeg MÅ ikke se vås/idioti for å få dagene til å gå. De tikker avgårde uansett. Jeg velger lavere blodtrykk.

Hva skjer i verden? Aner virkelig ikke, vedkommer det meg? I svært liten grad.
Her skjer det lite, men jeg klikker da ikke av den grunn. Tror jeg.

(For de som måtte lure, HVA ser jeg da på? Kun websider av spesiell interesse (f.eks musikk & film), samt et lite utvalg av TV-serier (noen verdt å følge, andre hit & miss) & filmer, alt digitalt og uten reklame. O' du salige fryd.)

Ain't life just SPAM?

SPAM. SPAM. SPAM.Denne dagen begynte med tilbakemeldinger fra venner som hadde fått en  spam-mail fra min Hotmail-konto. Uten at jeg vet hva som plutselig trigget dette.
Passordet er nå byttet ut, og jeg håper det ikke fortsetter. Men vet jo aldri. Det verste er dersom "noen" bytter det ut før jeg selv rekker det. Da kan år med dialog & info bli borte. Seriøs rydding, i så fall.  Tilbake til start.
Vel... ut- & innboksen vil uansett få en seriøs opprydning. Hvorfor sitte med ALT som har skjedd i mange år? Ingen grunn til dét. Jeg ser at mye dialog, rundt band & surr, kunne blitt en høyst interessant publikasjon for spesielt interesserte. Men det vil ikke skje. Folk kan føle seg sikre, nå går alt i søpla.

Min blogglyst har vært under sperregrensa de siste dagene, men det er mye å ta tak i dersom "alt skal ut". Og det skal det jo, velger jeg fortsatt å tro.

Jeg benytter anledningen til å slenge inn et par gamle tegninger.
Mer om mye dukker opp i ukentlige porsjoner, forhåpentligvis ikke mye utsatt pga spam-dritt-problematikk. Er det lov å håpe på det!?

- Uplanlagt A4 tusjtidsfordriv som tilfeldigvis endte opp slik.

Ja, jeg vet Hotell på eng. heter Hotel.

Under er et utsnitt i omtrentlig 1:1 for mere detaljer.

- En tusjtegning jeg ikke husker når, hva & hvorfor. Men det ble noen slike. Den prikketeknikken var det greit å holde ved like, ellers ble det fort krampe i venstrehånden. Utsnitt i 1:1 over.

Det var alt for denne gang - og legg merke til at jeg klarte å blogge uten å nevne den kommende Trondheimsturen eller TNT med ett eneste or... duh!

Sånn gikk det bare ikke.

Short story, mas & boogie.

When I woke up this morning, my blood froze to ice. I saw a writing on the wall in big red letters. I recognized the handwriting. It was mine.
It said "Whatever you do - do NOT trust yourself!"
And I thought to myself, what a strange thing to write...
I've never trusted myself.

Vel, våkne må man jo, så lenge dét er mulig. Ta det som en utfordring.
Igjen maser jeg om den kommende tur til gamlebyen. Det er mange jeg kunne tenkt meg å se igjen der, og skal du dit, legg gjerne igjen en kommentar her. Som jeg sa, mas. Jeg må jo det.

- Noen skiver verdt å feire, eller?

TNTs 30-års markering var den selvsagte anledning, som viste seg å bli mulig, og dette blir bare bedre og bedre.
At Barbed Wire starter festen, var en STOR pluss, og gjør at jeg gleder meg enda mere. Jeg håper flere får med seg de.
At de spiller med selveste Dave Evans, er utrolig nok, og ingen i dette land kan passe bedre til å backe Mr. Evans & hans set av tidlige AC-DC låter.
DET blir stort!

- Be there, or be... vel, et myye kjedeligere sted!?

- Alle kommentarer om buksene tas etter en sjekk av eget klesskap,
rundt '70-'80-tallet. Vær ærlig, kontroll kan inntreffe.

Her er han med sitt band Rabbit, med vinylen utgitt i 1976. Ren råkkenrollpop, og masse Angus-inspirerte detaljer å høre her, eller Chuck Berry, om du vil. Recorded at Albert Studios. Litt "mykere" gammel AC, men også sånt som Sweet & Suzi Quatro drev på med i forkant. Synger bra gjør'n også. Ihvertfall gjorde han det. Mine ører digger denne skiva rått, og den har nå stått på repeat fra rundt kl. 10 til nå kl. 15:35, og det plager meg ikke ett sekund. There's no such thing as too much rock'n'roll. Så dét så.
Det er rart så det holder at han besøker min gamleby i 2012, komp'et av de hyggelige gutta fra Meldal.
Jeg anbefaler alle som er glad i ROCK å få med seg dette.

Story Of My Life & Summer of '69

It doesn't matter what I do, I just can't seem to win
But here I go again

And I say, Hey, that's the story of my life
I had a good plan but it didn't go right
Oh no, I'm overdrawn,
I check my account and the money's all gone
Why me? I don't know what to think,
I finally get aboard and the whole boat sinks
Seems to be the story of my life

I pick a slot machine and lose it all again
But when I walk away, someone else always wins
She finally calls me, I forget my phone
And when I'm starving, you know the kitchen's closed

It doesn't matter what I try, it all ends up the same
And here I go again

(Fra den eminente låta av Smash Mouth - Story Of My Life, som jeg umiddelbart følte meg "hjemme" i. Hør på den! )

Men i dag er dagen solrik for å feire at the summer of '69 ga verden Uflaks.
Og senere meg. Det er jeg mer enn glad for. Virkelig. Sånn er det bare.
Noen har flaks, andre Uflaks.
- Ta gjerne en hjemmelaget sjokolademuffins, eller foretrekker du en lysere, med melis & fargerike Non-Stop, eller en kransekakebit? Forsyn deg.

(Ubrukt utkast til 30-års logoemblem)

Forresten, sa jeg at vi er i Trondheim lørdag 2. juni? Ja, det gjorde jeg visst.

- Skal du dit? Legg gjerne inn en kommentar om det.

Alle spørsmål her besvares også, unntatt de om meningen med livet etc. (meningen er forresten å fokusere på de gode øyeblikk som er, bidra selv positivt til at de kan inntreffe, og sluttsummen vil vise at nok gode øyeblikk gir et godt liv. Selv i denne miserable verden).

Forresten II, det om høna eller egget finner vel aldri verden ut. Svaret vil uansett, i vår tid, med vår forstand, gi nye spørsmål. Mitt svar på det er selvfølgelig egget. Fordi høna kom fra et egg. Ingen egg, ingen høne.

Det er det vi vet. Case closed (evt. Cage).

Så kan man lure på hvor det første egget kom ifra. Om man gidder.

Kanskje Prior?

- Ønsker alle en i og for seg helt ålreit dag hevet høyt over gjennomsnittet.

Stay cool - spis en is.

Låt for dagen: Paul Stanley - Everytime I See You Around

Trondheim - lørdag 2. juni

En ny dag. Hvor kommer alle disse dagene fra!?

Det er i det minste REGN i dag, og det er bra. Me like rain (in my brain there's always rain). Me like darkness (nei, ikke bandet!). Me like... silence?
I remember silence. I think. It might be an illusion to keep my sanity intact, though. Jeg får si som kanadiske Wireless; Positively Human, Relatively Sane.
Nok om det... noe som etter all sannsynlighet ikke vil foregå direkte stille, er TNTs 30-års feiring i Trondheim, lørdag 2. juni. På Clarion Hotel & Congress Trondheim, på Brattøra.

Jeg har ikke vært i Trondheim på... ja, lenge. Altfor lenge. Men sånn har det blitt, og livet går sin skjeve gang med livets GPS på random. Det er MANGE jeg kunne tenkt meg å se igjen, dette kan bli den siste muligheten. That's life.
Det hadde ihvertfall vært utrolig hyggelig å kunne treffe så mange gamle kjente som mulig den helga.

For meg & Uflaks er torsdag kveld, hele fredag & lørdag satt av til Trondheimsbesøk, de hyggelige rock'n'boogie monstrene BARBED WIRE (mere om de i et senere innlegg) inkl. DAVE EVANS (original AC-DC medlem!),

DEE derre TWISTED f**kin' SISTER og TNT. Det gjenstår å finne ut hvor det kan bli mulig å treffe mest mulig ghosts from the past. Rockheim? Daniel i Veita uten Veita? Skansen? (haha!) I can dream about it (Dan Hartman R.I.P.),

men alle forslag mottas med takk?

- Skal du dit? Kjente & ukjente, legg gjerne inn en kommentar her med

forslag. See ya there!?

Dette vil jeg nok mase om her i bloggen en stund framover. Det er viktig for meg å benytte denne sjeldne muligheten til gjensyn.

Disse TNT 30-årslogoene er noe jeg laget som en gave til TNTs kommende jubileumsfest, for å forsikre meg om at det ble riktig og standsmessig grafisk markert. I all beskjedenhet. Jeg feirer også 30 år med denne logoen. På den øverste er det jo 30 år imellom den første & den siste logoen jeg lagde for de.
Gullvarianten er en av mange jeg testet underveis.

Konserter - Gasolin' 1978

Musikk har alltid vært en hovedinteresse ved siden av tegning. Det startet tidlig, og mine hoppende tilbakeblikk her, vil framover droppe innom slike øyeblikk som dette. Konserter.
Dagens skrivelyst er ennå ikke helt på topp, så dette blir kort. Jeg har uansett ikke mye ekstra info å komme med vedr. denne konserten, enn at jeg var der. Og at det tydeligvis var på min 16-års dag.
Jeg erindrer en stor og spennende opplevelse, og jeg husker jeg var blant de som spent ventet bak hallen for å se gutta bevege seg ut til bussen. Og jeg husker bandet var glisende og hardtarbeidene (i mine uerfarne øyne), Søren Berlev var et imponerende animal bak trommene, Franz Beckerlee var en übertøff rockestjerne, og sjefen Kim Larsen hadde full kontroll. De kom ihvertfall ut til den ventende lille (sett med dagens øyne) folkemengden, og tok seg god nok tid til å gi autografer. Som disse jeg fikk.

Gasolin' var et meget stort band på den tiden, og ikke alle kanskje vet/husker at den legendariske stjerneprodusenten Roy Thomas Baker (Rolling Stones, David Bowie, The Who, Nazareth, Santana, Free, T.Rex., Journey, - legendariske Queen - A Night at the Opera, og MYE mere.) produserte deres 8 skiver fra Gasolin' 3 (1973) til  Efter Endnu En Dag (1976) - inkl. nyutgivelser av deres to første album med engelske tekster.
Gasolin' ble splittet like etter i samme måned, deres siste konsert var 21. august i Malmö. Albumet Live i Skandinavien (1978) var med opptak fra konserter i Norge og Sverige. Der er låtlista et utvalg av den jeg var så heldig å oppleve på min 16-års dag. Antakeligvis en helt grei bursdag.

Vel, litt kort ihvertfall, eller?  :P

Forresten:
- Var DU der, har du mere info om den konserten, eller har du andre minner med Gasolin', så blir jeg veldig glad for alle innspill og kommentarer fra kjente & ukjente.
Det samme gjelder for alle mine blogginnlegg.

Forresten II:
Låt for dagen: Gasolin' - Det bedste til mig og mine venner

Utklipp 1 - DET var tider.

Av ymse årsaker (bl.a. en verkende "musearm" som har godt av hvile) får jeg starte denne dagen med en kort blogg, et gammelt avisutklipp, som jeg av en eller flere grunner fant underholdende. Noen flere slike vil dukke opp her, men nå er aviser definitivt a blast from the past, og leses overhode ikke mere. Jeg savner de ikke.

Da kan man jo bare minnes de gode gamle dager da man fikk en titt i rompa for bare 20 kroner.  - Det var tider, det!  Titt-titt.

Nødvendig tilleggsopplysning:
Jeg har aldri vært i Tromsø. Jeg var i Bodø i militæret, men kan ikke erindre noen rompetitting der. Eller om prisnivået var det samme. Det aner jeg virkelig ikke. Vi var opptatt med andre ting, og dagpengene ga oss ikke råd til slike forlystelser.

TNT relatert

Her er en TNT-relatert illustrasjon jeg lagde m.t.p. cover. Det var IKKE et ferdig forslag, bare et utkast. Jeg mener det var +/- tiden rundt Tell No Tales, uten å kunne datere den mere nøyaktig. Jeg kan bomme der. Uansett ble den ikke tatt videre, og jeg var ikke grafisk involvert i det som skjedde med bandet på den tiden. Her kan den leve litt videre.

Livet 1

Ny mandag truer... øh nei, onsdag faktisk. Bare føles veldig mandag.
Livet er ikke bare en dans på nevroser. Jeg klarer da ikke blogge bare om tegninger & ting jeg har laget, ubetydeligheter i den store sammenheng,  og er det egentlig en sammenheng? Nah, ting er som de er. Livet er en realitet, og her er innlegg 1 om min dag generelt. Vås? Absolutt. Sånn går no' dagan.

Da gjenstår å finne noe å bruke denne onsdagen til.
En rask Google på "onsdag betyr" ga meg følgende forslag:
Onsdag betyr hviledag. Onsdag betyr nye låter på P3s spillelister.
Onsdag betyr middag i Bestemors Hage. Onsdag betyr behandling.
Onsdag betyr Pandoras eske.

En rask vurdering av disse "forslagene" gir meg følgende tanker:
Onsdag betyr hviledag.
- Nei!? Jeg kan, med hånden på hjertet, si at jeg ikke kan huske sist dag med HVILE. Det er umulig. Uansett dag.
Next.
Onsdag betyr nye låter på P3s spillelister.
- R U kiddin' me!!? Radio suger. NRK suger mest. Beklager språket, men det fikk gamle meg til å føle meg litt yngre. Et kort øyeblikk. Radio har jeg ikke hørt på MANGE år. Musikk velger jeg selv. "Politiske mandagsmøter" som avgjør hva folk repeatedly skal tortureres med, hvilke små, godkjente, artister som vil få godt med penger - og andre ingenting (kriterier tør jeg ikke tenke på). Kunsten å gjøre ubetydelige seg viktig har ingen grenser. Føles nok bra. Kvalmende.
Next.
Onsdag betyr middag i Bestemors Hage.
- Bestemoren min lever nok ikke lengre. Middag i den hagen ville vært mer enn rart, og langt å reise (over 50 mil) for en middag i en hage jeg ikke husker når jeg var sist (riktignok med MANGE ubetalelige barndomsminner!).
Savn. Jeg savner mye. Sånn er livet.
Next.
Onsdag betyr behandling.
- Beste hittil, men det er nok ingen behandling i dag.
Derimot er dagen i gang med det vanlige. Dvs. starter med to 300mg Neurontin + 1 Ibux. En stor slurk tran er inntatt, 1 Omega-3, 1 Trippel Magnesium mineraltablett, D-vitamin. 2 kopper kaffe.
Deretter er det noen timer til dagens sprøyte med Copaxone, før Neurontin igjen. Og til kvelden. Jo, dagen vil nok gå som de fleste gjør.
Next.
Onsdag betyr Pandoras eske.- Dette kan jeg like!
wikipedia: (Gresk mytologi) Zevs ble rasende og bestemte seg for å straffe Prometheus og menneskeheten. Pandora ble skapt som en forgiftet gave for mennesket. Denne krukken var Pandoras gave, og hun ble ofte advart av Epimetheus mot å åpne den. Men en dag nysgjerrigheten tok overhånd, åpnet Pandora krukken og slapp ut all verdens plager: pest, sorg, fattigdom, kriminalitet og så videre.(wiki: Det er på grunn av en feiloversettelse i hans (lærde Erasmus av Rotterdam) tekst at man siden har snakket om Pandoras eske i stedet for krukke.)
- all verdens plager, sorg, fattigdom & kriminalitet? - Nei, den krukka er da åpnet for leeenge siden.
Next.

Åh, nye planer! Ting snur jaggu fort her på toppen.
En mail fra Malaysia Lottery Organisation's hovedkontor i Kuala Lumpur sier de har 1.000.000,- US dollars til meg, og det kan man jo ikke si nei takk til?
Er ikke livet et sammenhengende stort smil? Nei, tenkte meg det...
Next.

I'm ready!

Det er bare å ta det som det kommer, I'm ready, unarmed & ikke spesielt dangerous. Svært lite dangerous, faktisk. Ledangerous!? Not.

- Hvordan er DIN dag?

Låt for dagen: Alice in Chains - Check My Brain.