1982.

20 år senere. I mitt liv, altså...

Denne logoen kommer jeg meg ikke unna å blogge litt om,

og ytterligere 30 år har gått siden dengang. 

Denne logoen så dagens lys i 1982, og var et resultat av maestro Dag Ingebrigtsen's iherdige virksomhet med å få stablet på beina et forrykende heavyrock-band etter The Kids. Og det klarte han - med glans.

En beintøff skive når den kom, og mye av æren for det skal den solide produksjonsjobben ha, utført av radarparet Bjørn "Spector" Nessjø & Rune "The Loonie" Nordal, og ikke minst:

funnet av den unge, mystiske, totningen Rolf Ågrim.

Den nå berømte strengesliteren imponerte stort i sitt band Roquefire (looking good, young & hungry, med raske fingre som levde sitt eget liv) på finalen i NM i Rock i Frimurerlogen, Trondheim, onsdag 9. desember 1981, der Hotlips vant, med bl.a. Diesel & Morty - mere om det i neste innlegg.

Logojobben ble startet etter et hjemmebesøk av Ingebrigtsen og Diesel, lørdag 29. mai '82. Da var jeg hjemme på perm fra militæret.

I løpet av denne perioden ble TNT's logo til, skriblet i blokka på brakka i Bodø & tusjet hjemme på perm. En stund kunne bandet blitt hetende Bandit, men det endte opp som TNT når logoen var klar.

En veldig enkel logo, og utformingen ga seg selv, synes jeg. Den fulgte også med albumet som papp-sjablong for å spraye logoen på vegger & busser.

Jeg har kanskje noen tidlige utkast på logo, liggende i gamle skisseblokker, uten å påstå jeg har full oversikt der. Det har blitt noen slike bunker, og lite er kastet.

Med det samme vil jeg understreke at logoen på debutalbumet ble gitt farger av trønderske BM Design AS, som satte sammen coveret. Innerposen var med håndskrevede tekster av Gustav Alfheim, som hadde en nøysommelig håndskrift alle ble imponerte av, samt noen lite imponerende tusjskriblerier fra min hånd. Bilder var det selvsagt Foto-Arne som stod for.

På singelen "Harley Davidson", som ble utgitt  først, står det årstall 1982, og på debut-albumet står det 1983 PolyGram Records. Uansett ble den innspilt i Nidaros Studio, høsten '82.
På den japanske CD-utgaven, utgitt i 1991 på Vertigo Classics Super Price, står det forresten i bookleten "Prodsent: Svein Dag Hauge." Og det er selvsagt veldig feil. Og det heter ikke Prodsent. Feil er det også der i navnet på Ingebrigtsens samarbeidspartner på de norske tekstene, Gustav Alfheim. Han heter der konsekvent Gustau Alfheim. Og den korte "Etyde i Fuzz-moll" ble der til "Etyde i Fuzz-Mål".

Vel, vel, målet var å bli lagt merke til.

Og det klarte Dag Ingebrigtsen med sitt nye band å gjøre - så det holdt!

Resten er historie, som det heter... og minner. Gode minner.