Kort om ro.

Jeg følte et brått behov for å blogge noe kort om ro.
Som språkrådet definerer slik:

1. det å være ubevegelig holde hendene i ro / sitte, være i ro / holde seg i ro noen dager
    holde seg inne, hjemme
2. hvile legge seg til ro / gå til ro til sengs
3. stillhet, fred få ro til å lese / forberede seg i ro og mak / ro og orden / elevene kom til ro
4. fred, trygghet få ro i sjelen, i sinnet / ikke få, ha ro på seg
5. fatning, sindighet ta noe med stor ro

En selvfølgelighet for de fleste, men allikevel noe knapt oppnåelig for andre.
Jeg tilhører de sistnevnte.
Derfor en kort oppmerksomhet på en dag med herlig sprutregn, rett før helga som nettopp var,
som gjorde at en dag med full ro ble mulig. Og det var en merkbar forandring og nytelse.
Så dét var sagt.

Vakrere enn ord kan beskrive.

Med nok ro, i korte perioder, er kanskje bloggsperra snart over, og diverse gamle &
nyere rariteter & tanker igjen kan dukke opp her.

Ha en rolig dag.

En plass må man være...

Livet er en rar ting. Legg det et lurt sted,

så du vet hvor du har det.

02.06.12 Trondheim Rock

08.06.12  Vega, Ålesund

09.06.12  Utenrick`s, Bergen

13.06.12  Cafe Fiasco, Oslo

13.06.12  Hard Rock Cafe, Oslo AFTERPARTY!!

14.06.12  Buddy Scene, Drammen

15.06.12  Trysilfestivalen

16.06.12  Oppdal Bryggeri / Club Alpin

Etter denne opplevelsen i Trondheim, følte jeg nå for å mekke denne web-posteren, og fortelle at dette IKKE er feil sted å være dersom du, som meg, elsker EKTE rock - slik det engang var ment å være, enkelt og uforfalsket. Da anbefaler jeg sterkt at du får med deg dette, om du har muligheten.

(Bilder brukt i web-posteren er tatt av Tonje A. Kraft, og brukt med tillatelse fra Barbed Wire)

Senere: Har du vært på noen av disse, legg gjerne igjen noen ord her om din opplevelse!

Stolthet er fint.

Husk alltid:  I morgen må du leve med alt du sa i dag.

Og minst like viktig - alt det du IKKE sa.

Med disse ord innleder jeg et blogginnlegg på en dag jeg virkelig fikk sagt noe viktig for meg.
For mitt videre liv. Det var på tide, og gjorde GODT.

Hva skjedde så i Trondheim? Ganske mye.
Derfor vil jeg, i denne omgang, fokusere på to ytterpunkter. Først det svært positive.

Vinner:
BARBED WIRE (Meldal) with DAVE EVANS (original sanger i AC-DC), som leverte som forventet en tribute til Evans korte tid (73-74) i AC-DC + andre tidlige klassikere, enkel, genuin, rock'n'roll slik det en gang var ment å være. Med sann glede. Ikke ofte jeg opplever langvarig ståpels flere ganger av en konsertopplevelse.
Et utvilsomt historisk øyeblikk mange ikke var klar over, heller ikke arrangørene, som gjemte dette bort i et lite rom på andre siden av byen enn der det opprinnelig var tenkt. Og IKKE support til The Darkness & Twisted Sister. På samme adresse riktignok, men på den lille scenen opp trappene, spilte de rent faktisk support til, hvem det nå enn var, som vant Trøndersk Mesterskap dagen i forveien et helt annet sted. De får unnskylde oss, men vi forlot stedet innen den tid.
Da var vi mektig irriterte på de Guest Pass, med Access All Venues, vi hadde fått. Med beskjed om å ikke vise de fram til alle, for da ville alle ha! (Sorry, Roy, det var jo ikke din feil, stakkar. Vi sees senere, gamle venn!). De kortene ga oss lov til å gå utenfor, finne slutten på den lange køa, og stille oss der. Ikke engang når vi etterhvert kom til inngangen hjalp kortet. Da måtte vi vente til alle betalende var inne, selv de som ennå ikke hadde ankommet stedet (!!). Begrip det den som kan.
Vi gjorde det ikke. Etter dette var jeg dessverre så fysisk, og mentalt, utslitt, at vi sa som Twisted Sister antakeligvis sa der senere, "We're Not Gonna Take it!" og dro fra stedet.
I tillegg til den ekte, gode, opplevelsen de gode vennene fra Meldal ga oss, så fikk vi delt opplevelsen med ihvertfall to som innså øyeblikkets storhet, min good ol' friend Arne Nystrøm (fra bl.a. Hotlips) og hvem andre enn den aktive livsnyteren og fighter'en  Betty. Vakre mennesker.
Takk for et minneverdig øyeblikk. Gode opplevelser bør deles!

Så det særdeles negative.

Taper:
Clarion Hotell & Konferansewhatever.
Rockehotell my ass! Frister det å si, selv om jeg kan, og bør, ordlegge meg litt mer nyansert enn det.
En stor stygg koloss, med en gedigen flyplassresepsjon kunne hinte om at rommet kanskje var stort nok, men nei, det var på størrelse med vårt eget soverom. Dvs. at to voksne knapt kan passere hverandre på de tre åpne sidene av dobbeltsenga. Selvsagt finnes det nok store og fine rom der, til hvilken pris, tør jeg ikke tenke på. Det meste der var forøvrig lite brukervennlig, fra den kryptiske speilheisen, til Midt-i-Smørøyet-lave putesittegruppene spredt rundt nede på flyplassen.
Og 80 kroner for en flaskepils på rockekonsert er i beste fall optimistisk artig, hadde det ikke vært for store køer for å først kjøpe en bong, for deretter nye køer for flaska. Og alle som ville inn på hovedattraksjonen kom heller ikke helt inn i lokalet der. Rock på det stedet der, er IKKE rock.
Det er et nederlag for rockens grunntanke. Det er muligens Stordalens visjon av rik-på-rock.
Feil lukt, feil farge, definitivt feil sted.
Vi traff mange av mine venner fra gamle dager, og mange traff vi ikke. Mange ble umulig å få øye på i det mylderet som var. Mange ble det umulig å dele nok tid med. Jeg skulle virkelig ønske vi kunne hatt mye bedre tid med hver enkelt av dere!
Vi fikk tilbrakt kvalitetstid med den kjære venn Trond Öien, svært hyggelig & stor takk for det, Trond! Det må vi gjenta.
Så gjorde det godt å møte en smilende Tony Harnell igjen, etter alle disse år.
Godt var det også å møte alltid blide og fokuserte Dag Ingebrigtsen. Et sant godt menneske med tid til andre, selv i en hektisk feiring! Vi sees.
Alle sangere er husket når det alltid hyggelige gjensyn med Tony Mills er nevnt.

Selvsagt var det flere hyggelige gjensyn, the usual suspects, men da fikk jeg hull på bloggbobla.

Ha en dag du er stolt av!

Rock `n Roll weekend coming up

Da var det på tide med en kort blogg om helga som nå nærmer seg.

Da blir det tur. Da blir det råkkenroll. Da blir det 30-års jubileum. Ja, det som skjer, aldri godt å vite.

Hovedårsaken er selvsagt det orkestrale som foregår her:

Og det er ikke til å legge skjul på at en virkelig BONUS på denne turen, er det som endte opp med å foregå på Studentersamfundet. For de som fremdeles måtte være uinformert om dette, og bryr seg, så foregår det noe ganske så historisk der den dagen. Den originale, australske, AC-DC vokalisten Dave Evans gjør en Tribute to AC-DC, med det norske bandet BARBED WIRE. De rocker.
Evans ser & høres visstnok mer enn bra nok ut nå i 2012. Selv vil jeg ikke gå glipp av denne sjansen til å oppleve dette! Håper mange andre også ser muligheten.

Så må jeg innrømme noe:
Small picture of rockin' Dave Evans was "borrowed" from Dark Lord of Barnets Blogg.

Sorry about that, I hope you don't mind. Interesting blogg! Keep rockin'!

Jeg/vi håper å møte mange kjente denne helga, og kanskje vi sees?

En fyldig blogg-dekning av hva som skjer, dukker nok opp her etterhvert.

Be there - or be... vel, et helt annet sted?

Variert mimring fortsetter...

En ny solrik morgen, for de som setter pris på den slags.
Jeg gjør det definitivt ikke. Gardinene er fortrukket, og hva gjør jeg så her i, så godt det lar seg gjøre, full isolasjon fra den temmelig plagsomme omverden? Jo, jeg blogger litt, selvsagt, mimrer...
og drikker kaffe. Snart ihvertfall, trakteren putrer og gjør sin jobb.

Først et promokort jeg har liggende, der jeg ikke på noen måte var grafisk inne i bildet.

ALIX & LENNART GRIBB BAND
(det står vitterligen Cribb her?)
Mer info om disse er å finne på Morten "Morty Black" Skaget's hjemmeside.
De høyst kompatible ringrevene på dette laget var Steinar Krokstad (trommer), Svein Røsten (keyboards), Alix Wangberg (vokal), Terje Rian (gitar), Lars O. Berg (keyboards, saksofon), Morten "Morty Black" Skaget (bass) og den sovende Sture Bergman (gitar og vokal).

Deretter (antar jeg) ble de til LennArt The Beat Band, og uten Alix, og litt annen besetning. Flere detaljer rundt dette har jeg beklageligvis ikke. Kan jeg håpe på litt infohjelp fra de involverte, eller andre som husker?
Igjen - ALL slik hjelp her mottas med STOR TAKK!
Denne plakaten laget jeg for den alltid like hyggelige tangent & bankmann Svein Røsten.
Et nokså blast foto av en plakat jeg har liggende, som dengang da gjorde jobben sin. Et enkelt, fargerikt, blikkfang.

TOYA and BLACKMALE

Dette er et promokort jeg har liggende, jeg var ikke grafisk involvert med bandet.

Toya på sang, Steinar Krokstad på trommer, Kjell Arne Brødreskift og Paul Simmons på gitarer, Morten "Morty Black" Skaget på bass, og Olav Norum på tangenter.
Jeg husker de ROCKA STORT på den tiden, med sine solide coverlåter av klassiske hardrock band som AC-DC, Deep Purple, Whitesnake m.m.
På en eller annen måte ble vel dette bandet til Hotlips, uten at jeg husker den detaljerte sammenheng, som deretter vant Trøndersk Mesterskap i Rock i 1980.
Les mere om dette på Morty Blacks hjemmeside. Der bandet har navnet Blackmail.

Mitt bidrag til en konkurranse på nett, om bruk av Photoshop CS2, mener jeg det var. Jeg vant selvsagt ikke, men fikk en spesiell omtale. Husker ikke hvor, i farten. Jo! Nettavisen, var det.
Humor er alltid en enkel løsning, og Drillo var den tiden ansatt på et relativt utenkelig sted. Noe han selvsagt kom til å angre på. Det er mye å le av i denne verden.

Under, er en tidlig test med airbrush. Det er maskering av områder og spray av maling, vente, rengjøre sprøyta og blande ny maling, maskere på nytt (tynn, blank film med litt lim, og forsiktig bruk av skalpell), og fortsette slik til alt er "fyllt" og detaljer med pensel kan påføres, om man vil. Airbrush ble aldri noe jeg behersket særlig bra, og det ble for tidkrevende. Men det var gøy å prøve.
Jeg synes det var kostbart, men sprøyter, kompressorer og alt utstyr gikk senere i søpla.
En slags tidlig, meget manuell Photoshop. Photoshop har ødelagt mye for håndtverk, men selvfølgelig gitt nye fantastiske muligheter.
Dette er et dårlig foto, den store originalen ble borte under flytting. Motivet er helt tilfeldig valgt for test, og alt er "lånt" i fra div. blader fra den tiden. Uten mål og mening, kun for test. Spør meg ikke om hvem folkene er, men de lar seg muligens kjenne igjen av noen.

Det får holde i denne omgang, og mere kommer selvsagt.
Ha en dag. Whoever you are. Kaffeskål!

Æ længte hjem

Gjør jeg? Må ha vært med en tidsmaskin i så fall.

Jeg kommer ikke utenom Petter Wavolds lange fartstid i diverse band her i bloggen min.
En alltid smilende blid rocker med stort pågangsmot og "gode" preferanser innen vår tidlige felles interesse som god kommersiell råkkenroll. Som Cheap Trick.
En god venn jeg av og til hjalp med noen tidlige logoer.

Videre her må jeg støtte meg til Rockipedia's arkiverte info,
- en STOR takk til ROCKIPEDIA for videre informasjon om navn & årstall.
Som de også skriver:
"I 30 år har Petter Wavold reist rundt og spillt med badet sitt..."
God hygiene er nok en god forutsetning for å kunne være så aktiv.

- Utvilsomt tøffe gutter klare for å rocke!

ARMY

Dannet  Trondheim, 1982 
Oppløst  1983 

Henki Ofstad  - Tangenter, vokal
Petter Wavold  - Vokal, gitar
Roger Norum  - Trommer
Torstein Siegel  - Bass

- Utvilsomt enda tøffere gutter klare for å rocke enda mere!

Forresten, en uforskammet fit & good lookin' Wavold til høyre her.  :P

COWBOYS

Erlend Antonsen  (Subway Suck, Stacy, Cowboys, Stage Dolls) - Trommer
Kjell Farstad (Stacy, Cowboys) - Vokal
Knut Arve Dalsaune (Stacy, Cowboys) - Tangenter
Per Erling Tilset Larsen (Stacy, Cowboys) - Vokal
Petter Wavold (Army, Charm, Cowboys, Hitway, Stratos, The Toys) - Gitar
Terje Storli (Burn, Charm, Cowboys, Stacy, Stage Dolls) - Bass

Cowboys var vel egentlig bandet Stacy m/Petter Wavold, flere kjente navn

var innom Stacy, bl.a. Erlend Antonsen, Morten Diesel Dahl & Terje Storli.

Jeg mener å huske at jeg skulle se på logo til hans kortlivede band THE TOYS også, men kan ikke se at jeg har noen utkast på det liggende. Så da gjorde jeg kanskje ikke det dah.
Derimot ble det noe for PETTER WAVOLD og CHARM.
Noen utkast på det er under her.

En logo benyttet på Mini-Album, bildet her er "lånt" ifra Rockipedia, som igjen, tydeligvis, har vært i NRK Platebiblioteket. Som burde slutte å merke albumene sine med SÅ stort merke.  :P

Tilslutt et bilde som virkelig viser hvor hyggelig Petter er. Ingen kan da tvile på det!

Foto er selvsagt Foto-Arne ansvarlig for.

Vel, bloggen er ikke pen, men innhold kommer. Livet er langt nok, og NOE må jeg da ha å pusle med nå som jeg ble pensjonist leeenge før jeg hadde tenkt tanken på den muligheten. Mer om det senere, forresten. Life goes on.

Igjen: ALLE kommentarer med korrigeringer av info og annet om innholdet jeg blogger om - fra de involverte som nevnes, eller andre med tanker & minner fra den tiden - mottas med STOR takk! 

Legg ikke planer!

Det gjelder å aldri legge planer. - Legger man allikevel planer, keep it in your head!
Det gjelder å ikke ha forhåpninger. - Da legger man ikke grunnlaget for egne skuffelser.

That's life. Don't try to hard. Ta det som det kommer... ikke håp for mye.

Ovenstående utsagn kan tildels ha sammenheng med en planlagt tur.
Den blir nok grei.

Noe annet, i et særdeles ukvalifisert forsøk på å få bloggen til å se bedre ut, endte den opp med å bli mye verre. Sorry about that.
Det koker i kålen, og ting får bare være sånn inntil videre. That's how life is.

Dekkende uttrykk for nåværende tilstand, gammel blyanttegning: